Kindle Paperwhite – min nye favorittduppeditt

Det er ikke på langt nær så mye snakk om eBøkers fortreffelighet som det burde være, og etter en god natts søvn våknet jeg derfor opp med lettere skrivekløe og en sterk følelse av å ville reklamere litt for min nye lesevenn: En Kindle paperwhite fra Amazon.

Digital lesing

Etter at Apple lanserte iPad i 2010, har mine lesevaner i stadig større grad beveget seg bort fra papir og over i det digitale. Men fordi produktene til Apple ikke er spesielt egnede verktøy for langtidslesing, har det vært en litt kronglete overgang. Min første iPad var med sine 652 gram ikke bare upraktisk stor og tung, men skjermrefleksjonene var ytterst plagsomme alle andre steder enn innendørs, og det å lese på sengekanten med denne typen nettbrett gjør det beviselig vanskeligere å sovne.

Problemet med vekt og størrelse løste seg delvis da Apple et par år senere lanserte iPad mini, og bibliotekenes eBokBib ble i kombinasjon med et nettbrett som endelig hadde en ålreit størrelse, raskt en favoritt. Tidligere i år imøtekom også Apple noen av problemene med LCD-lyset, da de lanserte et såkalt nattmodus for iPhone og iPad, men det å lese ute i dagslys var fortsatt en utfordring. For i sollys er nettbrettenes reflekterende glossy-skjermer tilnærmet ubrukelige.

Irritasjonsmomentene ved lesing på nettbrett er også mange. Det er mail, meldinger, Facebook-oppdateringer … et evinnelig mas av ting som spretter opp og forstyrrer når man sitter fordypet i en bok. Ja, jeg vet det er mulig å stenge omgivelsene ute ved å skru av 4G og wifi, men i en digital hverdag der store deler av befolkningen får angstlignende symptomer hvis fraværet av sosiale medier strekker seg til mer enn 10 minutter, vil dette for mange kun være en teoretisk mulighet.

Grunnet nettbrettenes negative sider begynte jeg derfor etter en tid å bevege meg tilbake til papirbøker uten wifi og 4G.

Overvekt på flyplassen som følge av tunge bøker? Et lesebrett kan være løsningen.
Stadig overvekt på flyplassen? Et lesebrett kan være løsningen.

Lesebrettets fortreffelighet

Men så skjedde det ganske tilfeldig at jeg forrige vinter ble anbefalt å prøve et Kindle paperwhite fra Amazon, og jeg opplevde noe som må ligne veldig på det jeg tenker at religiøse snakker om når de hevder å ha sett lyset.

For jeg forelska meg, tvert!

Her er et utvalg av lesebrettets fordeler:

  • Perfekt størrelse og vekt! Jeg vet man skal være forsiktig med å kalle noe perfekt, men størrelsen er som en tynn pocketbok. Med en vekt på 203 gram er det en fryd å holde i Kindle-brettet. Uansett stilling.
  • E-ink. I motsetning til nettbrettene, benytter de dedikerte lesebrettene seg av elektronisk blekk. Dette ligner blekket vi kjenner fra papirbøker, og er langt mer skånsomt for folkehelsa enn iPad-ens LCD-skjermer. Lesing på senga resulterer for min del ikke lenger i problemer med søvnen, og jeg kan lese i timesvis uten at det påvirker hodet negativt.
  • Svært god batteritid. Amazon påstår at batteriet holder i over en måned med normale lesevaner. Etter 6 måneders bruk er min erfaring at dette er nære sannheten. Men det forutsetter at WIFI kun er på når nye bøker lastes ned, og at den strømsugende skjermspareren slås av når lesebrettet ikke er i bruk. Batteritiden er i hvert fall så god at det ikke er noen umiddelbar krise om man reiser på en to ukers ferietur og glemmer ladekabelen hjemme.
  • «Papirskjerm». Ved å justere lyset på skjermen, som både ser ut og føles som papir, egner Kindle paperwhite seg like godt i sterkt sollys på en sandstrand, som i et helt mørkt soverom.
  • Det eneste lesebrettet i realiteten kan brukes til er bøker. Noen vil kanskje mene at dette er en svakhet, men det betyr også at det ikke tikker inn mail, meldinger, oppdateringer på Facebook, eller andre forstyrrende elementer som river leseren ut av det som kanskje er en fantastisk historie. Lesebrettet brukes til å lese bøker. Punktum.
  • «Time left in chapter: 11m». Det angis på denne måten hvor mange minutter man har igjen av et kapittel. Praktisk når man ikke er helt sikker på om man har tid til å begynne på et nytt kapittel (men litt uheldig dersom boka består av veldig korte kapitler, og man aldri får lagt seg til å sove, da neste kapittel «bare er på 3 minutter»).
  • Forholdsvis rimelig. Siste modell av Kindle paperwhite koster rundt 1300 kroner i billigste nettbutikk i Norge, og litt under 1000 kroner hos Amazon.
  • Nye bøker er et par klikk unna. Det eneste som kreves er tilgang til wifi.
Kindle Paperwhite
Sykkeltur i Vestmarka. Ingen grunn til ikke å slå seg ned i en halvtimes tid ved et blikkstille tjern med en god bok. Lesebrettet gjør derfor treningsturen i skogen enda morsommere.

Men den absolutt største fordelen med Kindle (og andre dedikerte lesebrett), er at vekt og størrelse har resultert i at jeg nesten alltid har brettet med meg. Det veier knapt noe som helst, og går lett ned i innerlomma på en vanlig jakke, eller i en av lommene på en kakishorts.

Anskaffelsen av lesebrettet har resultert i at jeg leser mer enn tidligere. Jeg har alltid lest mye, men nå leser jeg enda mer. Hvor bra er ikke det?

Et lite reisebibliotek

Som bildene i tidligere bloggposter røper har jeg de siste årene lagt ferien til Sørøst-Asia, og det er på lengre reiser som dette Kindle paperwhite virkelig briljerer. Vanligvis har jeg i forkant av min årlige tur stappet kofferten halvfull med bøker, men i sommer klarte jeg meg med Kindle, tilgang til Amazons rikholdige samling av litteratur, samt norske nettbokhandlere. Og fordi lesebrettet var med omtrent hvorhen jeg gikk, leste jeg på kaféer i Bangkok, liggende i gresset i Lumpini Park, mens varanene traska rundt meg, på senga før leggetid, på fly, ved kollektiv forflytning, og selvsagt på landets strender.

Og så det er sagt: Det å lese i sterkt sollys er en fryd.

Et annet problem, som effektivt ble eliminert, var problemet med pocketbøker, da de i fuktige strandmiljøer har en tendens til å gå i fullstendig oppløsning. Ikke at Kindle paperwhite tåler vann spesielt godt, det gjør den ikke, men brettet er fortsatt så godt som nytt etter 3 uker med strandliv på Koh Samui. Bruker man hodet sånn noenlunde (noe vi allerede er vant med i forhold til telefonen), bør det gå fint.

Kindle Paperwhite_
E ink på en skjerm som både ser ut og føles som papir, er svært lesevennlig, uansett lysforhold.

Er alt positivt?

For å svare på min egen heading: Nei, det er det ikke. Utvalget av eldre litteratur er begrenset. I hvert fall hvis man foretrekker å lese på norsk. Det samme er tilfellet med en del oversatt litteratur. De fleste av bøkene jeg rasket sammen og la i haugen på bildet øverst i denne teksten, for å illustrere en ørliten del av det jeg nå har plass til på et lite lesebrett, finnes for eksempel ikke som eBøker. Ikke engang en internasjonal storhet som John Coetzee, er å finne i norske eBok-hyller. Men dette går seg til over tid, og de siste årenes bøker er stort sett å finne i eBok-utgave.

Brettet har heller ikke muligheten til å vise bilder i farger, så til bildebøker er papir eller nettbrett å foretrekke.

Et annet problem er at bøkene i bibliotekenes eBokBib, ikke kan leses på denne typen lesebrett.

Det skal derfor nevnes at nye eBøker er omtrent 100-150 kroner rimeligere enn nye papirbøker. Nettsteder som ebok.no har også gode tilbud på fjorårets modeller, og bare i løpet av juli, delte Aschehoug ut Harens år av Arto Paasilinna og En kule av Tom Kristensen, helt gratis. Førstnevnte hadde jeg ikke tidligere lest noe av, og jeg humret meg derfor nylig gjennom en bok jeg sannsynligvis aldri ville plukket opp hvis det ikke var for Aschehougs eBok-gave.

Kameraet har fått en ny følgesvenn.
Kameraet har fått en ny følgesvenn.

Liker man å lese på engelsk har også Amazon et ganske fantastisk utvalg litteratur, og en haug med klassikere kan lastes ned gratis eller for en slikk og ingenting. Nylig bestilte jeg blant annet Guy de Maupassants samlede verker for et par norske tiere. Altså: Alt en av historiens fremste novelleforfattere har skrevet kostet meg under 3 dollar. For de samlede verkene til essayets gudfar, Michel de Montaigne, betalte jeg rett over 1 dollar. Ja, begge deler kan selvsagt lånes gratis på bibliotekene, men såpass omfattende samlinger er ikke noe man leser på noen uker. Den slags litteratur kan det derimot være praktisk å ha tilgjengelig på et lesebrett når man sitter på toget en morgen og plutselig får for seg at man vil finne ut hvordan Michel Montaigne stilte seg til kannibaler (en ganske typisk problemstilling på morgenkvisten). Da er i så fall Of cannibals et par klikk unna. Faktisk trenger man ikke å betale et øre til Amazon heller, da Project Gutenberg tilbyr det aktuelle essayet (og flere titalls tusen andre klassikere) gratis i Kindle-format.

Kindle Paperwhite
Kindle Paperwhite 2. Med 4 gb lagringskapasitet rommer den et firesifret antall bøker.

Skribenter, og andre med behov for å sitere tekster, vil også oppleve problemer når de skal gjengi korrekt sidetall. For i stedet for side 1, 2, 3, osv., opererer Kindle med det de kaller Loc. F.eks. Loc. 56830 i stedet for s. 453, samt prosenter. Både Loc-tallet og prosenter vil være meningsløse enheter når man siterer fra en bok, og selv har jeg derfor løst siteringsproblemene med å finne sitatene jeg trenger ved å søke i teksten på nettbrettet, for så å låne boka på biblioteket og dermed angi nøyaktige sidetall. Kronglete, men fordi eBoka, i motsetning til papirboka, enkelt lar seg søke i, vil jeg likevel hevde at eBoka er et praktisk hjelpemiddel når man skriver akademiske tekster. Ikke minst er det hendig å kunne notere i teksten, men det forutsetter ofte tilgang til papirboka.

(Angående søk i bøker online kommer forresten et lite tips: Mange kjenner ikke til Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket, men det bør de gjøre, for her kan 250000 norske bøker leses og søkes i fra en hvilken som helst norsk IP-adresse).

Kindle Paperwhite tar seg også godt ut ved siden av tallerkener med frukt.
Det er kanskje ikke hovedargumentet for å kjøpe brettet, men Kindle Paperwhite tar seg godt ut sammen med tallerkener med frukt.

Avslutning

Nå høres det kanskje ut som om jeg mener papirboka er sååå forrige årtusen. Det gjør jeg naturligvis ikke, og det er den ikke. Selv om stadig mer av det jeg leser fortæres digitalt, gir papirboka fortsatt en helt spesiell opplevelse. Følelsen av papiret, lukta av en gammel bok, en tur på biblioteket for å browse hyllene, kaffeflekker og spor etter en bok som er lest … de små ting. Men det er litt som med LP-plata. Den har en genuin følelse Spotify (som for lengst har erstattet alt jeg hadde av fysiske musikksamlinger) aldri vil få. Det er heller ikke helt det samme å ha 1000 bøker i en digital bokhylle, som å ha 1000 bøker i en fysisk bokhylle. Men praktisk er det, og med Kindle, og dette er naturligvis min subjektive oppfatning, har lesing på lesebrett blitt like behagelig som å lese på papir. Kanskje til og med et lite hakk bedre, spesielt når papirboka er stor og tung, eller når lysforholdene tilsier at man må tilpasse seg. Med et Kindle paperwhite er det til og med behagelig å skru ned lysstyrken på brettet og lese i stummende mørket.

Kanskje kan lett tilgang til bøker på et lesebrett (eller på et nettbrett) også få mennesker som ikke leser spesielt mye til å lese litt mer? Det har i hvert fall resultert i at en som allerede leste mye leser mer.

Legg inn en kommentar